Elverum kommune fikk sitt våpen på tampen av den heraldiske panikken som preget 1970 og -80 tallet. På begynnelsen av 70-tallet var det bare rundt 50 kommuner i vårt langstrakte land som hadde et eget kommunevåpen, og over 400 som ikke hadde det. De neste 20 årene herjet kommunevåpenfeberen som en farsott over landet, og alle kommuner med respekt for selv fikk utformet sitt eget våpen. Disse la igjen grunnlaget for en voldsom oppblomstring i klistremerke-, kulepenn- og, ikke minst, bordvimpel-industrien.
En annen som visste å surfe på kommunevåpenbølgen var kunstneren Arvid Sveen. Mellom 1976 og 1990 tegnet han ikke mindre enn 43 våpen for norske kommuner. 6 av disse ble utarbeidet i 1988, og det var nettopp i 1988 at Sveen fikk i oppdrag av Elverum kommune å tegne to utkast til kommunevåpen. Et med ugle og et med symbolsk framstilling av skog. I juni bestemte formannskapet at de ville ha uglen. Så fulgte en tid hvor det hersket usikkerhet rundt fargevalget, før det endelig ble bestemt, i september, at de ville ha en
"i rødt gull ugle med utslåtte vinger".
9. desember ble våpenet godkjent av Hans Majestet Kongen.
Kommunen selv beskriver symbolikken bak den engstelig utseende uglen med noe underutviklede vinger slik:
”Den er et symbol for visdom og undervisning, og peker på Elverum som skolesenter.
De fleste ugler er skogsfugler, og ugla kan også representere våre ville dyr og fugler, og dermed symbolisere skogens og utmarkas betydning for Elverum før og nå.Endelig kan ei aktiv ugle med løftede vinger og klørne utspilt symbolisere forsvarsviljen, Elverum som garnisonsby og begivenhetene i Elverum i aprildagene 1940.Fargevalget med gull på rødt, og dermed likheten med riksvåpenet, kan også peke på kongehusets og Stortingets nære tilknytning til Elverum i april 1940.”
Når det kommer til å synliggjøre sitt kommunevåpen stiller Elverum kommune i en særklasse. De nøyer seg ikke med kulepenner og bordvimpler men har, i samarbeid med Elverum Hagelag, gjenskapt kommunevåpenet med isbegoniaer og gule tagetes på en stor jordhaug ved riksvei 20 i nærheten av Skogsmuseet. Blomsteruglen vekker tydeligvis sterke følelser i folk. Utfra et kjapt blikk på lokalpressens uglestoff de siste årene, ser det ut til at blomstervåpenet blir rasert av vandaler og bøller minst en gang pr sesong, for så å bli reddet av lokale blomsterugle-entusiaster igjen.
Avsluttningsvis vil jeg gi all honør til Elverum Kommune for festlig publisering av sitt kommunevåpen, også vil jeg anbefale at man anlegger en sandsekk, et trommesett eller annet som er egnet til å kanalisere lokal frustrasjon vekk fra Blomsteruglen.
